April 2024
Musikkguiden
Nyhetsbrev
Innholdsfortegnelse
Nytt om produsentrettigheter: Betydningen av Høyesteretts dom
Problemstillingene i saken
Den 5. desember 2023 avsa Høyesterett dom i saken mellom det norske plateselskapet Mutual Intentions AS og Noam Ofir, en musiker, komponist og produsent basert i Nederland (HR-2023-2282-A). Spørsmålet i saken var hvilken av partene som var «produsent» av lydopptak, jf. åndsverkloven § 20. Lydopptakene var spilt inn av Noam Ofir og inkludert på tre sanger utgitt av Mutual Intentions.
Ifølge åndsverkloven § 20, har den som er «produsent» av lydopptak enerett til å fremstille eksemplar av opptaket og til å gjøre det tilgjengelig for allmenheten. Noam Ofir anførte at han hadde slike produsentrettigheter til lydopptakene, og at han derfor hadde krav på vederlag fra Mutual Intentions.
Bakgrunn for søksmålet
Bakgrunnen for søksmålet var at Noam Ofir hadde bidratt på tre sanger som ble utgitt av Mutual Intentions i 2019. Samarbeidet startet med at Fredrik Øverlie, en musiker, komponist og produsent tilknyttet Mutual Intentions, publiserte en lydskisse på sin Instagram-konto. Ofir tok kontakt med Øverlie, og ble invitert til å lage basslinjen. Ofir oversendte fem lydspor med forslag til basslinje og melodi. Ofir mottok flere lydskisser fra Øverlie, og oversendte flere lydspor med forslag. Ofir hadde selv stått for innspillingen av lydsporene som ble sendt til Øverlie, og han hadde benyttet sitt eget utstyr.
Lydsporene fra Ofir ble mikset, justert og tilpasset øvrige bidrag til de tre sangene, som ble inkludert på albumet Jacuzzi Boyz sammen med seks andre sanger. Lagmannsretten hadde rettskraftig konkludert med at Ofir hadde samtykket til at lydsporene ble inkludert på utgivelsen. Partene var også enige om at Ofir hadde krav på vederlag for opphavsrett til komposisjonene, samt vederlag for prestasjon som utøvende kunstner på lydsporene. Partene var imidlertid uenige om hvorvidt Ofir hadde krav på vederlag for produsentrettigheter. Mutual Intentions mente Ofir ikke hadde produsentrettigheter til lydsporene han hadde bidratt med, og fordi Mutual Intentions var «produsent» av disse lydsporene.
Høyesteretts tolkning av § 20
Høyesterett tok utgangspunkt i ordlyden i åndsverkloven § 20. Ifølge Høyesterett var det mest naturlig å forstå ordet «produsent» som den som mer overordnet sørger for at opptakene blir foretatt. Videre fant Høyesterett at åndsverklovens formålsparagraf, samt juridisk teori og i internasjonale konvensjoner støttet opp om en slik tolkning.
Høyesterett konkluderte etter dette med at «produsent» av lydopptak er den som forestår, i betydningen tilrettelegger og bærer omkostningen med, produksjon av opptakene. Høyesterett presiserte at dette ikke var til hinder for at den som teknisk sett foretar opptaket også kan være «produsent» i åndsverklovens forstand, avhengig av de konkrete omstendighetene.
Høyesterett slo også fast at vurderingen av hvem som er «produsent», må bygge på forholdene da lydopptaket oppstod, siden produsentrettighetene oppstår idet opptaket gjøres.
Høyesteretts konkrete vurdering
I den konkrete vurderingen konkluderte Høyesterett med at Mutual Intentions var «produsent» av lydopptakene, jf. åndsverkloven § 20.
Høyesterett la stor vekt på at initiativet til prosjektet hadde kommet fra Mutual Intentions, som var et plateselskap, og at den første lydskissen kom fra Øverlie, som var tilknyttet Mutual Intentions.
Høyesterett la videre vekt på at selskapet hadde organisert og betalt for avtaler med andre artister som bidro på sangene, miksing av de endelige sangene, utforming av coveret, trykking av vinylplater, distribusjon og PR. Høyesterett mente at Mutual Intentions dermed hadde stått for de oppgaver og investeringer som er typiske for en produsent. Ifølge Høyesterett underbygget denne etterfølgende utviklingen en forutsetning om at Mutual Intentions var produsent.
Høyesterett viste videre til at Ofir hadde gjort lydopptakene som en integrert del av rollen som komponist og artist i Mutual Intentions sitt prosjekt, og at opptakene var en helt underordnet og ganske selvsagt konsekvens av dette. Ifølge Høyesterett var det ikke noe som tilsa at Ofirs rolle i forbindelse med opptakene var mer enn en enkel lydteknikeroppgave. Videre viste Høyesterett til at det ikke var holdepunkter for at noen av partene hadde ment å bruke opptakene til et annet formål.
Høyesterett fant etter dette at lydopptakene ble utført av Ofir som en integrert del av hans rolle som komponist og artist i et prosjekt som var initiert, tilrettelagt og bekostet av Mutual Intentions, og at Mutual Intentions derfor hadde produsentrettigheter iht. åndsverkloven § 20.
Konsekvenser
Dommen er viktig for alle Spekter-medlemmer som bestiller eller selv gjennomfører innspilling av musikk, fordi den sier noe om hvem som eier rettighetene til innspillingen.
Dersom et teatret selv initierer, tilrettelegger for og bekoster en studioinnspilling, vil produsentrettighetene aller mest sannsynlig tilhøre teatret. Dersom teatret inngår en avtale om bestillingsmusikk, og bestillingsmusikken skal leveres i innspilt format, vil teatret også i denne situasjonen mest sannsynlig bli ansett som eier av produsentrettighetene. Forutsetningen er at teatret har initiert, tilrettelagt for og bekostet bestillingen.
Den enkleste løsningen for å unngå tvist som hvem som eier produsentrettighetene, er å regulere spørsmålet ved avtale. Ved inngåelse av avtale, er det full forhandlingsfrihet om hvem som skal eie produsentrettighetene. Har imidlertid teatret gode argumenter for at det er teatret som har initiert, tilrettelagt for og bekostet innspillingen, vil dette være gode argumenter for at teatret skal eie innspillingen og/eller motta vederlag for utnyttelse av produsentrettighetene.
Ny tjeneste fra Musikkguiden: Avtale-maler
For første gang tilbys nå avtale-maler i Musikkguiden! Malene kan lastes ned gratis, forutsatt at man abonnerer på Musikkguiden.
Flere Spekter-medlemmer ønsker å gjennomføre studioinnspillinger av musikk fra egne produksjoner. Vi starter derfor med å publisere en mal for oppdragsavtale med studiomusikere som skal bidra på innspillingen. Malen kan brukes når teatret skal engasjere en selvstendig næringsdrivende musiker til å bidra med musikalsk fremføring på en studioinnspilling. Malen dekker ikke bidrag som komponist eller musikalsk leder for innspillingen.
Malen er tilgjengelig i Modul 5 Kapittel 1.
Merk at malen er et eksempel på hvordan en slik avtale kan se ut, og at vilkårene i malen er generelt utformet. Malen må alltid tilpasses de faktiske omstendighetene ved inngåelse av avtale. Bruk og tilpassing av malen gjøres på eget ansvar.
Musikkguiden vil oppdateres med nye kontraktverktøy i året som kommer.
Hold deg oppdatert med Musikkguiden
Musikkguiden holder deg løpende oppdatert om forhold som påvirker teatrenes bruk av musikk, som nye dommer og kommende lovendringer.
Musikkguiden vil blant annet reflektere de siste endringene innen kollektive avtaler og klareringsordninger som er relevante for teatrene.
For spørsmål ellet tilgang, ta kontakt på musikkguiden@raederbing.no.
